- Det er ikke noe nytt at Arbeiderpartiet skaper et skremmebilde av Fremskrittspartiet. Det som er litt morsomt med Arbeiderpartiets analyse er at de fremstiller Høyre og Arbeiderpartiet nesten som to dråper vann. For meg handler politikk om forandring og fornyelse, sier partileder Siv Jensen (Frp).

Det blir fremdeles ingen fornyelse uten et sterkt FrP.

Du kan lese resten av artikkelen hos Politisk.no

Det er så man knapt tror det:

I et av verdens kaldeste land med kanskje verdens reneste strømproduksjon har vi en regjering med det uttalte politiske mål å gjøre strømmen dyrere for Norges innbyggere. Det kalde vintre og grov forsømmelse av utbygging ikke har greid å gjøre med prisene, skal regjeringen nå sørge for ved å bygge flere kabler for eksport av strøm til utlandet.

Det uttrykte målet til de rødgrønne er dyrere strøm for deg og meg. Målet, … slå den!

Les mer om de rødgrønnes kommende strømsjokk til deg og din familie her

Leder av justiskomiteen, Per Sandberg (FrP), forventer at Regjeringen umiddelbart slår fast at hijab ikke blir en del av politiuniformen.

Det er Regjeringens nedsatte livssynspolitiske utvalg, som i følge avisen Vårt Land, åpner for bruk av hijab i politi og rettsvesen.

- Politi og rettsvesen skal være nøytrale instanser, det er derfor helt uaktuelt for oss og akseptere bruk av hijab i denne typen offentlige maktyrker.

Sandberg reagerer på at et offentlig nedsatt utvalg velger å fremme et slikt synspunkt.

Les mer på frp.no

I forslaget fra FrP tar partiet blant annet til orde for å gjøre det enklere å regulere tomter til nye boliger, forenkle byggesaksbehandlingen, tillate at flere boliger bygges uten krav om universell utforming, styrke boligsparing for ungdom og redusere dokumentavgiften.

Enklere regelverk
- Økt lokal råderett over areal vil gjøre det lettere å bygge nye boliger, det vil redusere prisveksten betydelig. I tillegg må regelverket forenkles, slik at bolig av mindre størrelse og enklere standard kan bygges. Det gjør det lettere for førstegangsetablerere å komme inn i markedet, sier Solvik-Olsen.

Solvik-Olsen viser til at gjennomføringen av politiske vedtak stanses av fylkesmannen, som er regjeringens forlengede arm. I Solvik-Olsens hjemfylke, Rogaland, er en storstilt boligetablering utenfor Sandnes stanset pga regjeringens restriktive arealpolitikk.

SV er en del av problemet
- Det er meningsløs avsporing når Heikki Holmås tror innføring av boligskatt løser noe. En av hovedutfordringene i boligpolitikken er at SV har kontroll over miljøverndepartementet. Mange opplever at byggeprosjekter utsettes gjentatte ganger pga nye politiske krav og stadig strengere arealpolitikk. Miljøvernministerens ”frittgående fylkesmenn” gjør det vanskelig å få fart på boligbyggingen i dette landet.

SV ønsker å innføre en ekstra skatt på salg av bolig, noe Solvik-Olsen mener er en dårlig løsning.

- Det er et hårreisende prinsipp at man skal skattelegge salg av bolig. Dette vil gjøre det omtrent umulig for mennesker å avansere i boligmarkedet. SV er mest opptatt av å fylle statskassen ytterligere, på bekostning av vanlige boligeiere og boligkjøpere.

Her er en god artikkel om forvaltning av oljepenger i vår ånd.

Nå har Flora kommune blitt Høyre og Venstrestyrt. Hva kan vi forvente oss av dette tospannet? Den første testen har allerede kommet. Konkurranseutsetting. Ett forferdelig ord og spesielt når en ikke vet hva det betyr. Her er det mye uvitenhet ute og går. At Høyre ikke vet bedre er bekymringsfullt.
Konkurranseutsetting betyr at en tjeneste settes ut på anbud for å få den billigere for kommunen. Kommer det ikke inn et anbud som er billigere enn det tjenesten drives for i dag, så blir den selvfølgelig ikke satt på anbud. Om tjenesten utføres på tilfredsstillende måte i dag er ikke et kriterium på om den skal konkurranseutsettes eller ikke, slik som student Nødseth hevder i Firdaposten.
Det er en kjensgjerning at den rødgrønne regjeringen presser kommunene til å tenke konkurranseutsetting, ved ikke å bevilge nok penger til kommunesektoren. Dette må også Flora kommune ta innover seg og begynne å tenke i slike baner.
Når en tjeneste konkurranseutsettes, så kan alle som tilfredsstiller kravene, få levere anbud, også de som driver tjenesten i dag. Det siste er veldig viktig, for da får tjenesten anledning til å gå igjennom egne rutiner og oppgaver. Dermed får de en oversikt over hva de driver med, er bemanningen riktig, utføres oppgavene på en mest mulig effektiv måte, er det de riktige resurser som er til de forskjellige oppgavene?
Tiltross for konkurranseutsetting av kommunale tjenester forutsettes det at kommunen som bestiller fortsatt har ansvaret for omfanget og kvaliteten på tjenestene, men kan i enkelte tilfeller overlate til en godkjent og faglig kompetent aktør å utføre tjenesten.
Men før man kommer så langt må det som et ledd i bevisstgjøringen og forberedelse til konkurranseutsetting utarbeides og vedtas en konkurransepolicy “verdigrunnlag” samt konkrete mål for dette arbeidet. Det bør utvikles en konkret strategi for hvordan man skal nå målene.
Et grundig forarbeid er en forutsetning for at konkurranseutsetting skal kunne gjennomføres på en vellykket måte. I den videre vurderingen av hvorvidt et virksomhetsområde bør eller kan konkurranseutsettes bør følgende kriterier vurderes: Markedssituasjon (reell konkurranse), økonomi, regnskap, kvalitet, kontroll, sikkerhet, kompetanse, medvirkning, ansattes rettigheter og politisk styring
Virksomhetsområder som KAN konkurranseutsettes er mange, hvilke som bør konkurranseutsettes er avhengig av mange faktorer som det må tas stilling til.
En av tilbyderne i en konkurranseutsetting vil jo selvfølgelig være selve tjenesten. Det er jo ikke uvanlig at den vinner anbudet til en rimeligere pris enn de driver den i dag, fordi de har fått anledning til å vurdere arbeidsoppgavene sine på et fritt grunnlag.
Jeg skal prøve å forklare Arbeiderpartiet hva privatisering og konkurranseutsetting er. Ta som eksempler at kommunen sier at vi vil ikke legere drive med innsamling av boss. Vi stryker denne virksomheten fra våre tjenester. Da kan to ting skje. Enten må hver og en av oss sørge for å bli kvitt bosset vårt, eller en gluping begynner å kjøre rund og samle opp bosset ditt mot betaling. Da har denne funksjonen blitt privatisert og kommunen har ingen kontroll med den. Har den derimot blitt konkurranseutsatt ville kommunen fortsatt ha kontrollen med funksjonen, og hele tiden vurdert om den utføres tilfredsstillende.
Grunnen til at Arbeiderpartiet kjemper med nebb og klør mot konkurranseutsetting, er jo at de har avtale med LO at ingen kommunale tjenester skal konkurranseutsettes eller privatiseres som Arbeiderpartiet liker å kalle det. Det viser bare at de ikke har giddet å sette seg inn i hva dette er.
Det ser en tydelig av Solveig Willis sitt innlegg i Firdaposten. KS er en forkortting av Kommunes sentralforbund (kommunenes arbeidsgiverorganisasjon med andre ord). Hun skiver at KS ville kutte i drifta. KS har ingen ting med bevilgninger til krisesentrene, men det er eierkommunenes og fylkeskommunens ansvar, men det tøft å innrømme at det var den Arbeiderpartistyrte kommunen, Florø som ville kutte i drifta.
Hun never videre at krisesentrene er unntatt lov om konkurranseutsetting. For noe vrøvl. Er der en lov som AP har laget seg? Den finnes i alle fall ingen lov om konkurranseutsetting i lovsamlingene!
En annen ting som hun tar opp er at en professor uttaler at krisesentrene kanskje er unntatt lov om offentlige anskaffelser. Hva betyr det? Det betyr at anbudet trengs muligens ikke å bli lyst ut i hele EU-området. Her må en vite hva loven inneholder ikke sy sammen en smørje om andre forhold som ikke har noen med konkurranseusetting å gjøre. Denne loven omhandler ikke med ett ord, noe om konkurranseutsetting.
Jeg vil slutt ønske Høyre til lykke i ordførerstolen og håper at de vil føre høyrepolitikk og ikke bli noe Arbeiderparti Light.

Sture Thorgaard
Flora Fremskrittsparti

Stortingsrepresentant Arne Sortevik (FrP) lurer på hvordan 500 milliarder til jernbane er greit, når veiinvesteringer er «uansvarlig».

Han er spesielt oppgitt over at 500 milliarder til lyntog ser ut til å anses som en akseptabel investering, mens Frps forslag til infrastrukturutbygging blir latterliggjort.

- Vil norsk økonomi «tåle» dette når Frps forslag om økt satsing på vei og bane blir møtt med påstander om uansvarlighet, økte renter og ødelagt økonomi? spør Sortevik.

- Om et slik beløp, eller deler av et slikt beløp skal dekkes inn gjennom dagens budsjettsystem og rammer – hvor mange sykehjemsplasser skal brukes på å bygge lyntog?

Sorteviks hovedinnvending er nettopp selve investeringsutfordringen.

- Om lyntog skal finansieres utenfor statsbudsjettet, er jo det en aksept for at Frps forslag til NTP (580 mrd. høyere over en tiårsperiode enn dagens NTP, journ.anm.) både er mulig og ansvarlig. Om lyntog skal finansieres innenfor statsbudsjettet må det forklares hva som skal prioriteres. Skal lyntogsatsing da gå på bekostning av nye veier, dagens jernbane, dagens sykehus og dagens sykehjem? spør stortingsrepresentanten.

Se hele saken hos Nettavisen