Hvis det er framskritt å legg vanlige arbeidere under hælen på grådige kapitalister ved å tyne arbeidstidsbestemmelsene tilbake til tidenes morgen. Hvis det er framskritt å skulle betale ingenting for overtid som er frivillig. Burde ikke hete FrP, dere er en skam for ordet framskritt.

Frp vedtok ikke dette. Du bare kverulerer.

Vet ikke FRp hva de vetar???

Du skal vite Per Kristian, at du har truffet på to av Larviks antagerlig største kverulanter, når det gjelder Fremskrittspartiets politikk. Ihvertfall “Kjell”. Han oppererer under flere pseudonymer. Men måtte frem med sitt riktige navn for en tid siden etter “tilsnakk” fra debattredaktøren. – Morten Kvelle har derimot sine lyse sider og debattere alltid under fullt navn.
For dem dem begge gjelder at de har et kompleks ovenfor Frp, og når de i tillegg aldri har lest Frps partiprogram, blir debattnivået derefter. Det er spill av tid å debattere med disse to når det gjelder Frp.
NB. Når det gjelder arbeidsforhold har jeg i 45 år arbeidet under forhold som aldri ville blitt akseptert av noe landbasert forbund. Uten at jeg har tatt skade av det! Det siste vil nok de to herrene betvile. Men de skal iallefall ikke være de første til å få den “gleden” med en slik bemerkning.

Jeg er ingen kverulant Nyberg,prøver bare etter beste evne og få folk til og forstå at FRP ikke er på arbeidsfolks side.Altså ikke et parti for folk flest!!Det beviser dere med det vedtaket om arbeidsliv!!

Jeg har jobba på Smelteverket og vært hovedtillitsvalg der, jeg har jobba til sjøs og jeg har jobba på lager. Jeg har jobba siden jeg var 13 år. Hver dag. Det er det ikke alle forunt. De som ikke har Nybergs og min flaks trenger ett arbeidsliv som kan fungere for så mange som mulig. Arbeidslivsorganisasjonene har gjort dette mulig gjennom konstruktive samtaler og avtaler med Næringslivets organisasjoner sentralt. Det har gjort Norge til ett meget godt land og bo i. FrP viser og har vist gjennom hele sin historie at slik vil FrP ikke ha det. Der skal helst hver enkelt stakkar stå med lua i handa og be for sin syke mor. Nyberg, jeg og sikkert mange andre skulle greid det. De som ikke greier det, trenger Nybergs og min hjelp/solidaritet. Det er mitt syn på ett godt samfunn. FrP sier at de er for folk flest, da må FrP tåle at de blir utfordret på det når FrP gang på gang forslår endringer som ikke kommer folk flest til gode.

Nå har jeg og jobba på Smelteverket Kvelle og kan ikke huske at du var hovedtillitsvalgt. Men samme det… Visst har arb.organisasjonene gjort mye bra. Det skal de ha. Men nå og fremover er det svært viktig mener jeg å “holde” på det en har forhandlet seg frem til. Vi har ikke råd til at f.eks. arbeidsavtalene blir vannet ut og mye dårligere. Vi må holde fast ved arbeid og lønnsavtaler og rettigheter så vel som plikter arbeidstagere har i dag. Men.. det kan tenkes at enkelte av de må sees på med tanke på at samfunnet vil endre seg.. Da tenker jeg på det jeg leste om arbeidstider, lønnsforhandlinger..bla. i fremtiden. For etter det jeg leste på nett her om dagen. Er det en viss sjanse for at arbeidstidene vil endre seg for mange arbeidstagere.
Jeg er svært bekymret for at presset vil bli for stort slik at arbeidstagerne får dårligere lønns og arbeidsvilkår.

Jeg beklager om lesere av denne tråden skulle misforstå hva jeg skrev i første setning av innlegget mitt over her. Jeg husket ikke Morten Kvelle som hovedtillitsvalgt på Smelteverket. Etter å ha fått opplysninger om saken medfører det riktighet hva Morten Kvelle skrev ang. sitt verv.

Til Morten…
Oppriktig så husket jeg ikke deg som hovedtillitsvalgt i den perioden. Det kan komme av at nå er det gått så mange år siden, og mye skjedde i den siste perioden før Smelteverket var en saga blott. Jeg beklager om du fikk inntrykk av at jeg betvilte din uttalelse.

Mvh.
Kari Korneliussen

Men jeg står for mine bekymringer ang. resten av det første innlegget jeg skrev i tråden her. Og skulle gjerne sett om noen kommenterte det. :)

Skulle gjerne ha visst hva Frp mener om disse sakene..

Mange unge slutter skolegangen før endt tid. Og går inn i en fremtid som trygdet. Burde ikke politikere interessere seg for å få disse ut i jobb i steden for trygd?

En god del trygdede ønsker å bidra hva de klarer ute i samfunnet. Burde ikke det legges tilrette for at de kan komme ut i arbeidslivet?

Hva med barnehagebarn som har en “arbeidstid” som er lenger enn foreldrenes. Skulle disse barna få en enda lenger dag om foreldrene skulle få en arbeidsdag på 12-13 timer?

I Norge fødes det barn. De fleste er heldigvis friske. Hva med de barna som ikke er friske og som må ha foreldrene hos seg på sykehus o.l. i kortere eller lengre periode. Hvordan ønsker Frp å hjelpe disse barna og foreldrene? Leste i vg at en far måtte si opp jobben sin for å ta seg av familien sin. Og fler slike saker ligger til grunn for spørsmålet.

Hva om NAV og ulike arbeidsgivere jobber mer sammen for å få fler ut i jobb?
Jeg er tilbake til ungdommer. I stede for å la disse seile sin egen sjø. Ville det ikke være mer samfunnsriktig å få disse ut i jobb om videre skolegang ble helt umulig?

Vi..vanelige mennesker vet at det ikke hjelper å bygge sykehjem om det ikke finnes driftspenger.
Samtidig vet vi at det er svært vanskelig å få en sykehjemsplass. Hvorfor gjør en ikke omsorgsyrker mer atraktive ved å gi høyere lønn, bedre arbeidsvilkår og høyere status så at fler søker seg inn på skole for å ende ut som sykepleiere,hjelpepleiere, osv…?

Frp snakker om verdighet.. Hvilken verdighet har et menneske om det har mistet sin selvrespekt ved at en går rett inn i trygdesystemet som sekstenåring fordi ingen bryr seg med å følge ungdommen opp?
Eller at et eldre menneske venter på å dø på et sykehjemsbad?
At en som vil så gjerne yte en skjerv i arbeidslivet men som pga. helsen sin ikke klarer fulle uker. Ikke får lov…

Bistand… når får en en gjennomgang på plass for å få en god nok oversikt over all bistand som ytes. Og kan gå litt i sømmene på de slik at vi bruker pengene på en mer riktig og viktigere måte?
Om en har gjort en slik gjennomgang, når får vi vite om politikerne har tatt det til seg at det er mye vi yter penger til som er fånyttes. Jeg ønsker at vi yter bistand, men ikke for enhver pris. Vi må vite at det nytter og ikke sløse med pengene slik mange antyder at det gjøres nå.

Frp har mange “overskrifter” som de fleste av oss vil være enige i. Tenker på eldre,veier,helse,unger,mm. Jeg skulle gjerne vite hvordan partiet vil løse sine hjertesaker..ikke bare høre de si at de eldre har det fælt,veiene er dårlige..og arbeidere er late for å sette det litt på spissen.

Noen som kan svare på det her????

HEI! Og takk for ditt engasjerte innlegg. Nedenfor har jeg klippet inn og besvart dine gode spørsmål kortfattet. Du tar opp mange problemstillinger, og flere av disse fortjener egentlig betydelig lengre svar. Jeg håper likevel å få gitt deg en pekepinn om FrPs syn på de forholdene du tar opp, uten å bli for overfladisk. Svarene er i kursiv, merket ”FrP” ved starten.

Mange unge slutter skolegangen før endt tid. Og går inn i en fremtid som trygdet. Burde ikke politikere interessere seg for å få disse ut i jobb i steden for trygd?

FrP: Jo, og absolutt. Ungdommen må stimuleres kraftig til å ta opp igjen skole. FrP foreslår en endring i den yrkesfaglige utdanningen slik at kravene til det teoretiske pensum ikke skal være like de som settes til linjer for studiespesialisering. Dette kunne sikret mange fortsatt skolegang og en fagutdanning, selv om de ikke uten videre kunne bruke den som grunnlag for videre studier. Ikke alle vil det. Dropper man ut av skolen i dag kan man sitte passiv hjemme og motta stønad fra NAV på inntil 6000 i måneden. Dette mener FrP ikke akkurat stimulerer til å bli i utdanning. Med etterspørsel etter arbeidskraft i en rekke servicesektorer burde ikke ungdom tilbys NAV-penger for ikke å gjøre noe Ikke minst gjelder dette av hensyn til ungdommen selv.

En god del trygdede ønsker å bidra hva de klarer ute i samfunnet. Burde ikke det legges tilrette for at de kan komme ut i arbeidslivet?

FrP: Enig i det. 92000 yrkeshemmede/trygdede ønsker å delta i arbeidslivet, men trenger noe tilrettelegging. Du kan jo se på dette eksempelet fra professor Knut Rød, eller denne artikkelen i Stavanger Aftenblad hvor Siv Jensen forteller om FrPs syn på løsninger.

Hva med barnehagebarn som har en “arbeidstid” som er lenger enn foreldrenes. Skulle disse barna få en enda lenger dag om foreldrene skulle få en arbeidsdag på 12-13 timer?

FrP: Vi vil ikke ha lengre arbeidstid. Vi åpner for at arbeidstakere – i faser av livet hvor dette passer – står friere til å avtale sine arbeidsordninger. Vi tror ikke foreldre med barn i barnehage prioriterer slik. Steder som har forsøkt f.eks friere turnuser med ”langvakter” og lange friperioder får oppslutning om dete fra en del (ike alle) ansatte. Og det er bra. Målet er fleksibilitet for arbeidstakere og familiene, det vil også arbeidsgivere tjene på. Begge foreldre har dessuten ikke samme arbeidstider alltid, og FrP ønsker mer fleksible/lengre åpningstider i barnehagene blant annet av hensyn til skift- og urnusyrker. Men dette skal IKKE tillate lengre oppholdstid i barnehagen.

I Norge fødes det barn. De fleste er heldigvis friske. Hva med de barna som ikke er friske og som må ha foreldrene hos seg på sykehus o.l. i kortere eller lengre periode. Hvordan ønsker Frp å hjelpe disse barna og foreldrene? Leste i vg at en far måtte si opp jobben sin for å ta seg av familien sin. Og fler slike saker ligger til grunn for spørsmålet.

FrP: Dette er ingen enkel problemstilling, og ut over det jeg skriver under her henviser jeg til Stortingets innstilling om tiltak for barn som har nedsatt funksjonsevne og deres familier. Det er et par sider, men viser de enkelte partiers forslag og løsninger.

De forslagene FrP alene eller sammen med andre partier var en del av listes opp under. Dessverre fikk ingen av disse flertall da de rødgrønne gikk imot alle.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

• Stortinget ber regjeringen styrke rådgivertjenesten til blivende foreldre som i forbindelse med ultralydundersøkelse får vite at de venter et barn med nedsatt funksjonsevne.
• Stortinget ber regjeringen sikre at det på alle barneavdelinger ved sykehusene er ansatt fagpersoner som innehar en rådgiverfunksjon for familier som venter eller har fått et barn med nedsatt funksjonsevne.
• Stortinget ber regjeringen følge opp Strategiplanen fra 2005 for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
*Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av ordningen med omsorgslønn slik at like tilfeller behandles likt uansett bostedsadresse også når det gjelder omsorgslønnens størrelse.
*Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om rett til pleiepenger, på linje med ordningen for arbeidstakere, for personer på trygdeytelser som bortfaller i barnets sykdomsperiode.
*Stortinget ber regjeringen indeksere grunnstønaden slik at den følger generell lønns- og prisutvikling.
*Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om hvordan hjelpestønad, pleiepenger og omsorgslønn kan slås sammen til én statlig ordning for å sikre et enklest og best mulig regelverk som kan tilbys på en like god måte over hele landet.

Forslag fra Fremskrittspartiet:
*Stortinget ber regjeringen lovfeste at Nav skal ha plikt til å sørge for en koordinator til familier med barn med nedsatt funksjonsevne, og at dette blir statlig finansierte tjenester hvor midlene følger brukeren med hensyn til de hjelpe- og støttetiltak som det er behov for.
*Stortinget ber regjeringen vurdere å lovfeste retten til brukerstyrt personlig assistanse med statlig finansiering for i tilstrekkelig grad å sikre den enkeltes behov for denne tjenesten.
*Stortinget ber regjeringen utarbeide bindende normerte satser for omsorgslønn.

Hva om NAV og ulike arbeidsgivere jobber mer sammen for å få fler ut i jobb?
Jeg er tilbake til ungdommer. I stede for å la disse seile sin egen sjø. Ville det ikke være mer samfunnsriktig å få disse ut i jobb om videre skolegang ble helt umulig?

FrP: Igjen et godt spørsmål. Jeg henviser til skriftlig spørsmål fra vår stortingsrepresentant Anders Anundsen til Statsråd Hanne Bjurstrøm om dette tema. Her fremgår både spørsmålet, bakgrunnen og svaret Også pliktig arbeidstrening i samarbeid med arbeidsgivere som krav for å motta stønad kan gi unge den nødvendige og positive introduksjonen til arbeidslivet.

Vi..vanelige mennesker vet at det ikke hjelper å bygge sykehjem om det ikke finnes driftspenger.
Samtidig vet vi at det er svært vanskelig å få en sykehjemsplass. Hvorfor gjør en ikke omsorgsyrker mer atraktive ved å gi høyere lønn, bedre arbeidsvilkår og høyere status så at fler søker seg inn på skole for å ende ut som sykepleiere,hjelpepleiere, osv…?

FrP: Nok et omfattende spørsmål jeg må begrense svaret på. At det ikke er penger til drift er et av våre fremste kritikk-punkter til regjeringens såkalte ”satsing” på eldreomsorg gjennom tilskudd til bygging. FrP ønsker primært at retten til finansiering av faglig nødvendig omsorgsplass skal være en rettighet fra Folketrygden. Det betyr at staten overtar finansieringen, noe som sikrer likebehandling og uavhengighet av den enkelte kommunes økonomi. Sekundært, fordi denne finansieringen ikke finnes i dag vil vi at bevilgninger til eldreomsorg skal øremerkes fra staten, slik at kommunene ikke kan omdisponere disse midlene til andre sektorer.

Attraktive omsorgsyrker krever lønn og arbeidsvilkår som tiltrekker kompete
nte og interesserte medarbeider. Høyskoleutdannede i denne sektoren sammenligner seg gjerne med ingeniører. Med i omsorgssektoren styrer monopolet hos arbeidsgiver, sentrale forhandlinger og mangel på flere (private) arbeidsgivere utviklingen i lønn. Også turnuser er verdt å se på, for eksempel tidligere nevnte langturnuser som flere ønsker.

Frp snakker om verdighet.. Hvilken verdighet har et menneske om det har mistet sin selvrespekt ved at en går rett inn i trygdesystemet som sekstenåring fordi ingen bryr seg med å følge ungdommen opp?

FrP: Ingen. Ref svarene foran.

Eller at et eldre menneske venter på å dø på et sykehjemsbad?

FrP: Ingen. FrP vil lovfeste rett til omsorg iht. faglig tildeling, finansiert av staten iht. behovet (slik det gjøres for andre statlige ytelser), og ikke minst, retten til velge institusjon. Da velges den som tilbyr dårlig pleie bort, mister inntekten staten gir pr. beboer og har valget mellom å betjene sine eldre bedre eller forsvinne. (Ja dette ble VELDIG kort, men jeg er sikker på at du skjønner meningen)

At en som vil så gjerne yte en skjerv i arbeidslivet men som pga. helsen sin ikke klarer fulle uker. Ikke får lov…

FrP: Tror dette inngikk i svarene foran.

Bistand… når får en en gjennomgang på plass for å få en god nok oversikt over all bistand som ytes. Og kan gå litt i sømmene på de slik at vi bruker pengene på en mer riktig og viktigere måte?
Om en har gjort en slik gjennomgang, når får vi vite om politikerne har tatt det til seg at det er mye vi yter penger til som er fånyttes. Jeg ønsker at vi yter bistand, men ikke for enhver pris. Vi må vite at det nytter og ikke sløse med pengene slik mange antyder at det gjøres nå.

FrP: FrP har gått inn for nettopp en kritisk gjennomgang av alle sider ved norsk bistand, med fokus på virkninger (positive og negative) og resultater. For regjeringen synes det viktigst å få sole seg i glansen av å gi, ikke hva som oppnås. Du finner en god artikkel i Bistandsaktuelt om dette, med et intervju med FrPs talsmann på området, Morten Høglund. Han beskriver kortfattet og presist vår politikk i forhold til ditt spørsmål.

Frp har mange “overskrifter” som de fleste av oss vil være enige i. Tenker på eldre,veier,helse,unger,mm. Jeg skulle gjerne vite hvordan partiet vil løse sine hjertesaker..ikke bare høre de si at de eldre har det fælt,veiene er dårlige..og arbeidere er late for å sette det litt på spissen.

FrP: Takk for stor og engasjert interresse, gode spørsmål og en seriøs opptreden på debattforumet som kunne stå som forbilde for mange. Svarene foran blir korte i en slik setting. Men du finner flere detaljer om alle disse spørsmålene på våre nettsider, under valget ”vi mener”, eller rett og slett ved å google stikkord slik jeg har gjort for å vise deg eksemplene foran.

Selv om vi har svarene trekker mange av våre kritikere opp sitt siste halmstrå; at dette kan vi ikke finansiere sammen med skattelettelser. Til det er å si at vi gjennom alternative budsjettforslag har vist hvordan. Riktignok bruker vi noe mer penger enn regjeringspartiene, men hvem sier at disse sitter med fasiten? Ved siste statsbudsjett brukte vil vel 6-7 milliarder mer enn regjeringen i vårt forslag, men overførte fremdeles over 150 milliarder i overskudd til ”oljefondet”. For å komme mer til bunns i vår politikk sektor for sektor anbefales det å bla gjenom vårt alternative statsbudsjett for 2011. Du finner det som PDF-fil her

Endelig kom debatten i på et fornuftig spor. Takket være Kari Korneliussen, først og fremst.

Kari (og andre), hvist du har fler spørsmål. Kan du merke hvert enkelt spørsmål med en “bokstav” eller et “tall” som eventuelle svarere lettere kan referere til?

Hei,

Vil takke for at du svarte meg Per Kristian Solbak. Selv om du måtte korte svarene, så fikk jeg med meg essensen og vel så det. Skal se mer på linker og pdf-filer.
Jeg har sett meg lei på at Frp har blitt, og blir utsatt for usakelig skittkasting. Men har vært usikker på hvilke løsninger Frp har på for meg svært viktige saker.
For en kan ikke argumentere mot Frp om en ikke vet hvordan partiet vil løse det som for mange er svært viktige samfunnsoppgaver.

Haagen T. Nyberg
Ditt råd skal jeg legge på minne. I mange tilfeller blir jeg for ivrig, og glemmer å tydeliggjøre spørsmålene mine. Beklager det.

Mest til Kari K, men også til alle som er opptatt av situasjonen til unge som “faller utenfor”.

Litt mer om å få unge – som i alt for stor grad stemples “uføre” når de faller utenfor – fra arbeids- og sosialpolitisk talsmann i FrP, Robert Eriksson:

Når vi i dag sender unge på varig uførepensjon kan det, der og da, virke som en riktig løsning. Men på lengre sikt innebærer dette at vi svikter de unge, hvis vi ikke gjør en ekstra innsats for å hjelpe dem med å få eller gjenvinne arbeidsevnen og muligheten for et liv med arbeid. Derfor mener Fremskrittspartiets landsstyre at ingen under 40 år skal tilbys varig uførestønad med mindre det er helt åpenbart, at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet.

Vi har fått mange reaksjoner på vedtaket, både positive og negative. Dessverre, men også heldigvis, kommer de fleste negative tilbakemeldingene av to ting. Det ene er at pressen har vinklet oppslagene med misvisende overskrifter og informasjon. Det andre er at ikke alle har tatt seg tid til å lese resten av artiklene etter å ha sett disse krigsoverskriftene.

La meg derfor gjøre det klinkende klart. FrP ønsker ikke å frata noen uføretrygden for å tvinge dem til å arbeide eller gå på sosialkontorene. Vi ønsker ikke å gjøre hverdagen vanskeligere for alle dem som enten er for syke til å jobbe eller ikke klarer å få seg en jobb selv om de gjerne vil.

Seks av ti under 40, og som er varig uføretrygdet, er det pga. en psykisk lidelse. De aller fleste av disse har det som kalles en moderat lidelse. Totalt har vi 24 220 personer under 40 år som er varig. For samfunnet utgjør dette en kostnad på 4,5 milliarder – 5 milliarder kroner per år. Det skal være lov for alle å ha en vanskelig periode i livet som gjør at du ikke er i stand til å arbeide. Men at de skal «stemples varig ut av arbeidslivet» blir feil, og er etter FrPs mening et direkte svik mot de unge.

I stedet for varig uførestønad skal de unge få et særlig individuelt tilrettelagt utviklingsløp. Jeg ser for meg at dette skal kunne vare fra ett til fem år. Trenger man lengre tid enn de fem årene kan ny periode innvilges. Realiteten er at mange unge har behov for, og skal ha en langvarig hjelp. Derfor vil det ofte være nødvendig med flere utviklingsløp. Innsatsen skal fortsette så lenge det er utsikter til at den unge kan få det bedre. Vi snakker her om et nytt skreddersydd kvalifiseringsprogram. Dette skal gjelde alle som i dag står i fare for å havne på varig uføretrygd. Innsatsen kan inneholde arbeidstrening, sosiale og helsemessige tiltak. De unge skal sikres en trygg ytelse i form av arbeidsavklaringspenger.

Vi må videre øke kompetansen til blant annet Nav når det gjelder å hvilke behov og muligheter de med psykiske lidelser trenger. I dag er denne kompetansen altfor dårlig, og da tyr man til den enkleste motstands vei, der mange unge blir uføretrygdet mot sin vilje.

Fremskrittspartiet vil foreslå flere tiltaksplasser, både ordinære og varig tilrettelagte. Her har regjeringen sviktet totalt ved at de har redusert antall tiltaksplasser med 7 100 fra det som opprinnelig lå inne i statsbudsjettet for 2010. FrP foreslo å øke antall tiltaksplasser med 9 100 plasser, samt at 2 500 øremerkes VTA (Varig tilrettelagt arbeid).

FrP ønsker at arbeidsmarkedsbedriftene skal spille en langt mer sentral rolle i kvalifisering av unge som står i fare for å falle ut, men også en langt mer sentral rolle når det gjelder å bistå i vurderingen av den enkeltes arbeidsevne. For at du i dag skal kunne være berettiget til å få en varig tilrettelagt arbeidsplass må du ha fått innvilget varig uføretrygd. Denne bestemmelsen må vi få fjernet. Mange med psykiske lidelser trenger hjelp til livsmestring. Da må de få hjelp langt tidligere, og ikke måtte vente til de har blitt uføretrygdet. De må få hjelp slik at uføretrygd kan unngås og arbeid kan bli en realitet.

I dag har vi 78 000 funksjonshemmede som ønsker seg inn i arbeidslivet, men som står utenfor. Dette synes FrP er trist, og mener det er en sløsing med både samfunnets, og ikke minst enkeltindividets ressurser. Derfor mener FrP at vårt forslag handler like mye om å få til et inkluderende arbeidsliv. Vi må tvinge det offentlige hjelpeapparatet til å tenke inkluderende fremfor å velgeenkleste motstands vei, som for mange dessverre er å bli presset ut av arbeidslivet.

Jeg registrerer at Sv og Ap forsøker å fremstille vårt forslag som at det vil føre til økt fattigdom. Jeg kan vanskelig forestille meg at folk skal ende i fattigdom ved at de gjøres i stand til å få inntekt gjennom arbeid, fremfor trygd. Det må bli slutt på å bruke stempelet hvor det står: “Vi har ikke bruk for deg – hilsen den norske stat”. Dette er et svik og en hån mot unge mennesker.

Er det bedre å ha en regjering som for enkelthets skyld sender store grupper av landets unge inn i en permanent trygdetilværelse, eller vil du sette din lit til et parti som ser potensiale i den enkelte?

Jeg selv arbeider som vaktmester i FRP.Trives godt i jobben.Vist er det mye overtid,i forbindelse med konferanser,landsmøte,landstyremøte,og mye mer.Passer hustrykkeriet,der hvor det trykkes div,literatur og dokumenter.Til tider kan det være hektisk.Overtid,ja men med avspasering,kan det bli fort en uke fri med fult betalt for å gå hjemme i hagen og pusle med ting og tang,eller ta en tur på sjøen.Er det da så gækig og arbeide litt ekstra,når man får fri for det.Nei mener jeg.

Det rimer dårlig at en skal satse på helse, politi og skole, men kutte antall offentlige ansatte, for 80% jobber i nevnte sektore. Å privatisere minker ikke antall ansatte, ei heller kostnader, det har forsøkene i Oslo vel vist.

Hvem vil kutte stillinger i helse, politi og skole? Ikke FrP i alle fall. Eller vet du noe jeg ikke vet?

Du får lese hva jeg skrev en gang til. Jeg sier det blir vanskelig å kutte offentlig ansatte samtidig som en satser på disse områdene.

Hadde det vært enkelt ville det vel være gjort for lenge siden, uten at jeg går god for din opplysning om 80%.

Om du med “innen helse” tar med det enorme helsebyråkratiet, og antakelig tilsvarende i andre sektorer er det rikelig mulighet for å kutte uansett.

*Totalt er det mer enn 1200 flere administrasjonsstillinger enn leger ved norske sykehus. *

Sitat fra VG, tall fra SINTEF og SSB:

Mellom 1997 og 2007 ble det 3400 flere administrasjonsårsverk ved norske sykehus.

På samme tid har det kun blitt 2500 flere legeårsverk.

I går (dvs september 2009) kom Helsedirektoratet med ferske tall som viser at det ved inngangen av 2009 var over 10 000 administrativt ansatte ved norske sykehus.

Og dette er uten å regne med ledelsen i de regionale helseforetakene.

La meg også ta med kommunene hvor NRK brakte disse tallene:

I 2005 ble det brukt drøye 16 milliarder kroner på administrasjonen i landets 430 kommuner og 18 fylkeskommuner. I 2009 var beløpet vokst til 22 milliarder kroner,

Ja, jeg ser potensialet, er jo statsansatt og vet jo at om vi hadde adekvate verktøy (programvare tilpasset vår tid) ville en kunne kuttet og omprioritert mye, men som nevnt er dette de største sektorene.

Per Kristian Solbak

Takk for utfyllende innlegg om “unge som faller utenfor”. Samtidig vil jeg etterlyse et mer og tettere samarbeide mellom politikere som kan innvilge ressurser,skole,arbeidslivet,NAV og ikke minst den unge selv. Jeg tror at for å få til et resultat her som er verdt papiret, så er samarbeid nøkkelordet.
Om det medfører riktighet at en ung arbeidsledig får 6000 rett i handa hver mnd. Uten at det følger med endel krav til de. Er for meg en gåte.
Friske arbeidsledige kan yte noe for å motta trygd, det synes i allefall jeg.
Det kan umulig være noe konstruktivt å ligge hjemme på sofan hele dagen.

Nå er det fler tunge saker som interesserer meg. Eldre syke, veier,skole bla.
For meg virker det som at det blir inflasjon bare man kommer med forslag til løsninger på ulike problemstillinger innen politikk. Ta sykehusene f.eks. Er en dum og åpner munnen sin. Hyler noen inflasjon med en gang. Er virkelig viljen til å løse flaskehalser og andre utfordringer stor nok blandt politikere?
Og hvor lenge skal a/s Norge spare seg til fant? Vi har jo snart ikke råd til å ha dopapir på skolene en gang. (satt på spissen)

Jeg er utrolig spendt på resultatet ved kommunevalget til høsten. Både i Larvik og Sandefjord.
For endel problemstillinger er likt. Kan jo bare nevne veier,skole,sykehjem…bla.
Ønsker meg politikere som viser at de kan være handlekraftige, og ikke bare preke på talerstolen i kommunestyret.

Bare som et lite appropo til debatten mellom deg og Bengt Kvasnes. På de ulike sykehjemmene er det bindt opp sykepleiere som er avdelingsledere. Hvorfor ikke benytte seg av deres kompetanse og få disse ut i sykepleiestillinger?

I Larvik har vi 3 omsorgsregioner plus 2 (psykiatrisk og funksjonhemmende), som er ledet av hver sin RE-leder (resultatenhetsleder) Tilsammen under regionene finner man en 15-16 talls
omsorgsinnstitusjoner. Hver av disse institusjonene (sykehjemm oa) har en ledelse bestående av en leder, en nestleder, en baseleder. Det er dette ledelseregime jeg mener er overflødig. – Re-lederne er kun innformatører til Rådmannen. Institusjonsleder og nestleder er nesten aldri tilstede og deltar heller ikke den daglige pleiearbeid. (selvopplevd fra et herværende sykehjem igjennem 2 år) Baseleder er på plass stort sett hele tiden, men deltar svært lite i pleiearbeid. – Baselederstillingen gjøres om til arbeidene sykehjemsleder. Stillingene som Re-leder, leder og nestleder opphører å eksistere. Det opprettes en stilling som omsorgsleder for hele kommunen (direktør) etter tidligere mønster. Dermed frigjør man ressuser til direkte omsorgsarbeid.

Haagen T. Nyberg…

Et hvert sykehjem har behov for en som leder det. Om det er så mange i lederskiktet på hvert sykehjem som du skriver, kan en jo selvfølgelig sette spørsmålstegn ved det.
Det jeg derimot setter et spørsmålstegn ved, er alle de sykepleierne som er avdelingsledere på disse sykehjemmene, eller sykehusene for den del. Er det ikke riktigere å få nytte av deres kompetanse siden vi mangler sykepleiere rundt om?